Bavaria Magasinsponsor

Eyasu om Vardmodellen i 25 år

Fotballen ble min bro inn i det norske samfunnet

Det var en gang en ung eritreer som hadde flyktet fra et diktatur. 27 år gammel kom Eyasu Gebreselase til Haugesund, i 2007.

Gjennom NAVs Flyktningtjeneste ble han introdusert for Vardmodellen og daværende leder, Cecilie Brekke Strand. Her ble han med på fotball, tok dommerkurs og ble en aktiv og habil dommer. Språktrening og kjennskap til distriktet fikk han på kjøpet.

– Hvor er Skjold? kunne han ringe Eddie Sternhoff eller andre i Vardmodellen kvelden før han skulle dømme en kamp i Grinde.Eyasu fikk etterhvert bruk for sin bachelor i matematikk som vikarlærer. Og så ville han utdanne seg videre. Ferden gikk til Stavanger. I dag er Eyasu petroleumsingeniør i oljehovedstaden.

– Vard og fotballen ble min bro inn til det norske samfunnet, sier Eyasu.

Det viktigste

Oddbjørn Skartun er klar på hva som er Vardmodellens viktigste oppgave: Det er å få barn og deres foreldre som kommer fra andre land til å trives – til å bli integrert best mulig gjennom fritidsaktiviteter i Haugesund. Vardmodellen tilbyr integrering gjennom fotball, men viss barna finner ut at de heller vil drive med en annen idrett, hjelper Vardmodellen de med det. Fotball, svømming, karate eller ballett – det spiller ingen rolle. Og i de seinere årene feirer han et aldri så lite gjennombrudd for Vardmodellen: Nå kommer jentene.

– I mine to og og et halvt år som leder, har vi integrert i våre lag 15 – 20 barn hvert år.

Historisk sett har det vært utfordrende å integrere jenter. Vi har jobbet målrettet for å nå ut til jentene, og nå virker det som om vi har knekt koden. Det siste halvannet året har halvparten av de vi har integrert vært jenter. Det har tatt tid med jentene, men nå er vi der. Foreldrene skjønner at Vard er et trygt sted å være også for jentene. Fotball er ikke bare for gutter, slår den pensjonerte fotballspilleren fast.

Feiring 27.november

Fredag 27. november er 25 års jubileumsfestdag for Vardmodellen – med turnering, showkamp i Vardhallen og lunsj med inviterte gjester.
Oddbjørn kombinerer medisinstudier med en 25 prosents stilling som daglig leder. Aktiviteten er økende i Vardmodellen. Vardmodellen har i dag to tiltak:

«Første trening i Vard» er for barn og unge fra fire til 19 år. Barna blir integrert i ordinære lag i Vard og får seg venner og nettverk, lærer språk og kultur, samtidig som de får en sunn fritidsaktivitet. Barna får økonomisk støtte til kontingent, fotballskole, akademi og utstyr. Ved behov får barna en idrettskontakt som kjører til og fra trening, samt blir en nær støttespiller for familien.

«Åpen Hall» er et tiltak for ungdommer/ voksne fra 16 år og oppover. Dette er en stor treningsgruppe der 20 – 30 unge menn og folk som har bodd i Norge noen år møtes til uhøytidelig ballek hver uke. På turneringene Vardmodellen arrangerer for de kan det komme både 60 og 70 ivrige ungdommer og voksne.
– Her går det i engelsk, litt norsk og flere andre språk. Trykket er stort – det er underholdning, samvær og moro.  Opplegget er romslig: Vard stiller hall og utstyr til disposisjon, resten ordner de som møter opp. Noen norske venner slenger seg også med. Terskelen er lav for å være med.

En ny vår?

Selv den økonomiske situasjonen for Vardmodellen, som ofte har vært en hodepine, har bedret seg den siste tiden. Oddbjørn Skartun forteller om godt samarbeid med ulike offentlige organ – Haugesund kommune, Flyktningtjenesten, Breidablik kompetansesenter – og ikke minst andre foreninger, særlig Røde Kors.

– Fotball og miljøet i Vard er det viktigste fritidstilbudet for mange av barna som blir med, sier Oddbjørn Skartun.

Jeg tror vi rett og slett utgjør en forskjell.

Vi får stadig tilbakemeldinger om at «det er kjekt på fotball». Her får barn og unge fra mange land aktivitet og venner.

– Hva med de voksne, foreldrene?

– Vi jobber målbevisst med å få dem «på banen». De kommer ofte fra kulturer der det ikke er vanlig at foreldrene engasjerer seg i barns fritid og lek. Vår erfaring er at noen foreldre engasjerer seg og blir viktige støttespillere for de enkelte lagene. Andre har ikke knekt «dugnadskoden», som jo er viktig rundt en klubb og et lag i Norge. Vi har dessuten fire-fem norske frivillige som henter og bringer og som fungerer som støttekontakter for hele familier. Her har vi plass til flere frivillige voksne.

– Hva er din visjon for Vardmodellen?

– At vi får muskler, menneskelige og økonomiske, til å vokse oss større og bedre. Slik at vi kan utvide arbeidet, jobbe enda spissere inn mot barn og unge som trenger å høre til et sted i fritiden. Barn og deres familier fortjener å trives i det nye landet de er kommet til. Staten og samfunnet snakker ofte om den økonomiske kostnaden med mislykket integrering. For oss i Vardmodellen er den menneskelige kostnaden størst. Mislykket integrering koster samfunnet veldig mye i form av trygdeutbetalinger, tapte skatteinntekter, helsetjenester og kriminalitet, men størst av alt er den menneskelige kostnaden i tapt livskvalitet, tapt helse, utenforskap og at hvert menneske ikke får realisert sitt potensial. Her tror jeg Vardmodellen kan utgjøre en forskjell både for barna og familien.

Roser Vardmodellen

Ingjerd Vikse har ledet Flyktningtjenesten i Haugesund siden 2003. Hun samarbeider tett med flere foreninger som gir et tilbud til flyktninger som kommer for å bosette seg i byen.
I fjor bosatte 29 flyktninger seg i Haugesund. De fleste hadde flyktet fra Syria. Det er en sterk reduksjon i forhold til tidligere år, der byen også hadde asylmottak. Men ankomsttallene varierer fra år til år.

– Alt skal læres. Når basisbehovene som mat, helse og trygghet er sikret, så står utdanning og fritidsaktivitet for tur. Fotballen er universell og mange av de nyankomne har lyst til å være med. Her kommer Vardmodellen inn. Den er faktisk en viktig aktør for å skape integrering i Haugesund, sier Ingjerd Vikse.

Vardmodellens «far og mor»

FØRSTE LEDER: Inger Rossebø, i dag leder i SR-Bank, Tysvær, ledet Vardmodellen i ni år og fikk oppleve mye. – Det var 200 prosents jobbing i 80 prosents stilling, minnes hun.

Vardveteranen Eddie Sternhoff og den første daglige lederen av Vardmodellen, Inger Rossebø, er kalt «Vardmodellens far og mor». Begge understreker at her er mange andre medvirkende, men at  de samtidig er stolte og glade over å ha vært med.
Eddie forteller om 12 år gamle Chau på et lag der Bodil Nernes var lagleder og «reservemamma» for flere i 1995. Kort fortalt endte Chau på sykehus med hjernerystelse etter en kamp. Eddie så hvordan lagkamerater  og lagledelse fulgte den nyankomne, fåmælte gutten opp – med sykehusbesøk og gaveinnsamling. Der og da ble ideen til en «Vardmodell» for integrering av innvandrere i lokalfotballen  født. Hvordan kunne Vard bidra til at barna, og resten av familien også, kom aktivt inn i det vanlige, norske samfunnet?

– Chau er invitert til jubileumsfesten. Nå er han gift, bosatt i Kopervik og far til to barn, forteller Eddie.

Den største gleden

Inger Rossebø var 32 år da Torbjørn Sæbø, leder i Vard i 1997, kom og lurte på om hun hadde lyst på en ny utfordring: Leder av Vardmodellen kombinert med jobbing i klubbens ungdomsavdeling.

DEN FØRSTE: Chau, i dag familiemann med samboer og to barn i Kopervik, var indirekte opptakten til Vardmodellen. Han ble skadet under en kamp for 14-årslaget i 1995 og havnet på sykehus. Lagkameratene møtte opp, hadde med gaver. Samholdet i laget var godt. Da Eddie Sternhoff hørte om historien, tenkte han at Vard burde utvikle måten klubben tok imot barn fra flyktning- og innvandrerfamilier. Vardmodellen så dagens lys. (Fra Vardboka: En hel klubb).

– Etterhvert ble det 80 prosent stilling som leder av Vardmodellen. 80 prosent stilling og 200 prosent jobbing, smiler den blide banksjefen i SR-bank i Tysvær i dag.
Hun ble i Vardmodellen i ni år.

– Første utfordring var å sette ting i system. Den andre utfordringen var å skaffe penger til Vardmodellen, forteller Inger.
Målsettingen var å gi alle barn et fritidstilbud og å integrere hele familien i arbeidet.  Den gangen var Liv Marit Brekke Hansen lærer for den såkalte «velkomstklassen» som var opprettet for nyankomne flyktninger ved Rossabø skole.  Hun så verdien av at barna fikk et tilbud om å spille fotball og sendte dem til Vard. Den gangen var det bare Vard som hadde satt et slikt aktivitetstilbud i system.
Inger var høyt og lavt: Hun hentet barn til trening, dro på hjembesøk og fortalte foreldrene om at drakter er lån fra klubben. Folk ga brukte, fine fotballsko og leggbeskyttere og Inger viste dem hvordan en loddbok fungerte og at det var vanlig at foreldrene møtte opp og så kamper når ungene deres spilte.

Snart kom andre foreninger på banen og Vardmodellen samarbeidet. «Ukas høydepunkt, for eksempel, der Vard samarbeidet med Lions, Røde Kors, sanitetsforeningen og «Frisk i friluft». Mødrene møtte norske kvinner til baking på skolekjøkkenet på Haraldsvang Ungdomsskole…

Vardmodellen ble «snakkis»

Snart ble «Vardmodellen» en snakkis og en kjendis. Kronprinsparet, statsminister Kjell Magne Bondevik, partileder Jonas Gahr Støre, Eric Cantona og utallige statsråder, ordførere og idrettsledere – alle kom de til Vardhuset til pressens pauker og basuner. Klubben fikk byens «Fykende måker» for sitt arbeid for innvandrere. Vardmodellen mottok penger fra Kronprinsparets fond og Inger Rossebø ble invitert til Skaugum. Petter Stordalen kom gratis for å holde inspirasjonsforedrag for det lokale næringslivet – til inntekt for Vardmodellen.

Eddie Sternhoff og Inger Rossebø ble gjengangere i Stortingets vandrehall. Alt for å skaffe forståelse for hvorfor integreringsarbeid i frivillig sektor er viktig for barns framtid og familiers liv i Norge – og for å skaffe penger til å drive «Vardmodellen».På et tidspunkt ble Vardmodellen med i EU-prosjektet KROSS (Kick racism out of school, sport and society) – sammen med en fotballstorhet som Arsenal. Ledere fra 11 nasjoner møttes på «The Emirates». West Ham-tilhenger Eddie, sammen med Eyasu, Torbjørn Huseby og daglig leder Cecilie Brekke Strand var med på storsamlingen. Og folk fra Arsenal in the Community (en gren av klubben som jobber sosialt i Nord-London) kom til Vard og Haugesund flere ganger.

PÅ THE EMIRATES: Eddie, Eyasu og Torbjørn Huseby på Arsenals stadion da Vardmodellen i 2009/2010 samarbeidet med den engelske storklubben i et EU-prosjekt mot rasisme i samfunn og idrett. (Fra Vardboka: En hel klubb).

– Det har vært oppturer og nedturer. Velviljen har vært stor og mange har bidratt, både private og offentlige instanser. Å drifte Vardmodellen lar seg ikke gjøre uten en lønnet ledelse som sørger for det administrative, sier Eddie Sternhoff.

Til 25 års jubileet for Vardmodellen har Samir Singh i «Arsenal in the Community» skrevet en hilsen. Der skriver han blant annet:… Vi har hatt gleden av å besøke Vard og lokale skoler i det EU-støttede prosjektet mot rasisme i 2009/10 flere ganger. Selv om det er forskjell på A-lagene til Vard og Arsenal, er vi helt like når det gjelder våre ønsker og mål om å gjøre våre lokalsamfunn til et bedre og mer rettferdig samfunn å leve i.

Vi gratulerer Vardmodellen med jubileet og framtiden – «Football is a great way to bring people together», skriver Samir Singh i sin hilsen fra Arsenal.

IMG_8654

← Siv – med sans for sunn forretning

11.BondevikKaptein

Tidslinje og bildekvalkade: Vardmodellen 25 år →

Annonse
Vi bruker cookies for å gi deg en best mulig brukeropplevelse. Du kan eventuelt skru av dette i nettleseren din. Personvernerklæring